Alle debatter er ikke ytringsfrihetsdebatter

For to år siden kom antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet, som jeg var redaktør for, ut. I den sammenheng ga jeg noen intervjuer. Og jeg utviklet raskt noen standardreplikker. Sånne one size fits most-svar som fungerer på en overraskende mengde spørsmål. En av dem var “alle viktige debatter er ikke ytringsfrihetsdebatter”.

Det er et kjekt svar fordi, vel, overraskende mange viktige debatter ikke er ytringsfrihetsdebatter. Og fordi overraskende mange prøver å omdefinere debatter som handler om noe helt annet til å være ytringsfrihetsdebatter.

Et godt eksempel på det er debatten som har oppstått i etterkant av at Forleggerforeningen tok inn ytre høyre-forlaget Legatum som medlem. Da de fikk kritikk for dette av, blant andre, Humanist forlag (som ga ut ytringsfrihetsantologien, og som eies av min arbeidsgiver Human-Etisk Forbund), var foreningens refleksreaksjon sånn mer eller mindre “vi er en bransjeorganisasjon og slipper inn alle” og “jammen, jammen ytringsfriheten”.

Humanist forlags anliggende var det første. Nettopp at Forleggerforeningen er en bransjeorganisasjon som stiller sine ressurser til rådighet for alle som kan gi ut ei bok i året, uten å foreta noen form for vurdering av om de egentlig bør hjelpe ytterliggående grupper med å spre sitt budskap. Forlaget ønsket å anspore til en debatt om hvorvidt det bør være sånn. Det bør det i mine øyne ikke.

Men det er så sin sak. Hva med denne ytringsfriheten. Skal ikke Legatum ha ytringsfrihet nå? Hæ? HÆ???

Det skal de selvsagt. Ytringsfriheten handler om forholdet mellom individet (eller organisasjonen, eller forlaget) og staten, og innebærer to ting. For det første retten til å ytre sin mening uten å bli rettsforfulgt. Og for det andre statens plikt som voldsmonopolist til å beskytte den som ytrer seg mot vold og trusler fra meningsmotstandere.

Det ytringsfriheten derimot på ingen måte innebærer, er en rett til å være med i en bransjeorganisasjon. Det har ganske enkelt ingen verdens ting med saken å gjøre. Det er ikke, det har aldri vært, og det kommer aldri til å være et ytringsfrihetsspørsmål.

Legatum er i sin fulle rett til å publisere sine bøker, uten å bli kastet i fengsel for det. Og politiet plikter å beskytte dem mot vold eller trusler fra meningsmotstandere. Nettopp slik politiet gjorde da de lanserte bok for et par uker siden, og det lusket folk i buskene som er mindre liberale enn meg i synet på ytre høyres ytringsfrihet.

Debatten om Legatums medlemskap i Forleggerforeningen er viktig. Det er en debatt om viktige prinsipper, og det er for all del gode argumenter på begge sider. (Skjønt jeg mener argumentene peker soleklart i retning av at de ikke bør få være medlem.)

Men alle viktige debatter er ganske enkelt ikke ytringsfrihetsdebatter.

 
13
Kudos
 
13
Kudos

Now read this

Ytringsfrihetsdebatt på autopilot

Prinsipper er fint. De er nyttige ledestjerner i en kompleks virkelighet, som gjør at man ikke må tenke gjennom hver enkelt situasjon fra grunnen av. Tankemessige snarveier som forenkler navigeringen gjennom den politiske hverdagen. Men... Continue →